Av Gitte Hannemann Mollan, prosjektleder for Lokalmatnettverket på Romerike
Dagligvarebutikkene er fylt opp med dårlig mat fra industrien, gjerne ultraprosessert, og vi forbrukere har mistet oversikten over hvor maten kommer fra og hva den inneholder.
LESERBREVDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Fra Bondebladet - Reko-ringen, Dagligvarehandel | Dagligvarekjedene pøser på med dårlig mat i butikkene. Kan noe stoppe det? (bondebladet.no)
Vi trenger ikke flere kjipe lavprisbutikker. Norge er det landet i Europa med flest dagligvarebutikker per innbygger. Totalt ca 3850 butikker, mot vårt naboland Sverige med rundt 3000, men de er dobbelt så mange mennesker. Norske butikker er i tillegg små, og i snitt rundt halvparten av størrelsen av de svenske. Det begrenser utvalget. Enda verre, en stor og stadig voksende andel av butikkene er lavprisbutikker, og disse utgjorde i 2023 hele 70 prosent av markedet, noe som er en høy andel sammenlignet med resten av Europa.
Vi handler der det er tilgjengelig og enkelt å handle, i en av de mange lavprisbutikkene i nærheten av der vi bor. Med lite og samme utvalg i alle butikker, og null matglede. Der handler vi på et kriteria – pris. Og så lenge media og VGs matbørs fortsetter å sette søkelys på lav pris, i tillegg til lavpriskjedenes egne kampanjer, vil sannsynligvis nordmenn fortsette å være mest opptatt av billig mat, ikke kvalitet, eller opprinnelse.
Hvorfor spiser vi all den drittmaten? Jeg undrer meg ofte over hvorfor vi ender opp med en handlekurv fylt av prosesserte middagsprodukter som pølser, fiskepinner, lunsjkaker og tilbehør som pølsebrød eller brioche fylt med masse sukker, salt og E-stoffer.
Jo, fordi det er det butikkhyllene og torgene er fylt opp med. Og når vi prøver å kjøpe noe sunt som fiskekaker, så er også de fylt med noe vi aldri har sett eller fisket før – kvitlaks. Hva er det? Kan dere ikke bare gi oss noen gode matvarer med rene, gode ingredienser? Svaret blir raskt nei – det er dette forbrukeren vil ha. Det stemmer ikke, det er det som er tilgjengelig for oss, og som gir høyest profitt til industrien.
Alt i en gryte. Hva får du hvis du rører sammen honning fra flere områder og land? Jo, du får en honning som du ikke aner hvor kommer fra og historien til produktet er fullstendig borte. Honningcentralen leverer et slikt produkt. Fra hvilket område eller hvilken sesong honningen er hentet fra, er ikke viktig, så lenge prisen er lav og det passer inn i dagligvares lavprisstrategi.
Når vi handler dagligvares egne merkevarer, for eksempel First Price, har innkjøperne presset bonden til å levere et billig produkt, og vi er alle med på å svekke bonden. Tilbake til honningen og den lokale birøkteren: Det er muligens dyrere å kjøpe en lokal honning, men kanskje verdt litt mer når du vet hvor den kommer fra. Forhåpentligvis kjenner du den gode smaken, og birøkteren får hele fortjenesten. Honningen vi kjøpte som er rørt sammen med honning fra ulike EU land, blir muligens stående innerst i skapet. For det er jo ingenting å sette frem – den har ingen historie.
Hvem sitter igjen med mest penger? Er det ikke mest riktig at de som produserer maten sitter igjen med den høyeste fortjenesten? I dag er det toppene i norsk dagligvare som sitter igjen med mest penger, fordi de er svært gode på å forhandle, ikke produsere. Dagligvarehandelen eier butikken, distribusjonen og etter hvert også mye av industrien. Da eier de alle ledd. Makten til å bestemme hva vi forbrukere skal ha på middagsbordet ligger her. Trist at de som faktisk produserer maten vår enten ikke kommer inn i hylla eller får en veldig lav pris for maten sin. Er dette bærekraftig?
Norsk ost er i verdensklasse, men ikke på salgstoppen. Igjen fikk vi bekreftet at vi også er blitt gode på ost. Nidelven Blå fra Gangstad vant verdensmesterskapet i Trondheim, hurra for dem! Så nå blir det lett å finne norsk ost i butikk, eller blir det det? Nei, det tror jeg ikke. Det går nok noen flere år før vi forbrukere oppdager norsk ost, og bytter ut Parmesan med for eksempel Bufar fra Valdres Ost. Fortsatt er det størst fokus, og mer penger i importert ost.
Dagligvare må gi mye større plass i butikk til norske håndverksoster. Nå er det heller ikke slik at vi skal slutte å spise Parmasan, eller drikke Champagne, men i stedet kan en fantastisk norsk sider passe like bra. Tenk at vi kan bruke norske reker fra kalde norske farvann i stedet for scampi fra et oppdrettsanlegg på den andre siden av jorda. Og tenk om vi forbrukere i større grad spiste etter sesong, og var stolte av norske mattradisjoner. Akkurat nå kan vi spise fantastisk skrei fra nord.
Bærekraftige samfunn. I en verden der matindustrien blir stadig mer globalisert, er det viktigere enn noensinne å sette pris på og støtte våre lokale matprodusenter. Lokalmat er ikke bare et kulinarisk eventyr, det er en måte å bygge sterke og bærekraftige samfunn på. Det finnes mange gode råvarer i butikk i dag, men det er vanskelig å oppdage dem i skyggen av svære stabler med ultraprosseserte frokostblandinger og annen næringsfattig ferdigmat. Nei, gi oss næringsrik og bærekraftig mat fra den lokale bonden. Forrige regjering samlet seg om en felles visjon for «Matnasjonen Norge» i februar 2021. Hvor ble den av?
Gi oss Reko-ringer og lokalmatbutikker på hvert hjørne.Jeg kan ikke se en annen måte enn at bøndene får sine egne kanaler. I dag har vi gårdsbutikker, Reko-ring og Bondens marked som fremmer bøndenes interesser, men det holder ikke. Vi må skape nye kanaler. For tilgjengelighet er nøkkelen til mer kortreist mat. Det er for langt og for lite tilgjengelig å kjøre til gårdsbutikken, og det er for sjelden med Reko-ring hver 14. dag.
Nye apper og websider dukker opp, men fortsatt ser vi ikke den store endringen. Kjære kommuner og private utleiere av eiendom – legg til rette for næringslivsutvikling for lokalmatprodusenter i by og regionsplaner. Vi trenger den lokale bonden for mer matglede, for mer kvalitet, for mer bærekraft og for at vi skal slippe flere lavprisbutikker på hvert eneste hjørne. Og til alle, kjøp mat fra den lokale bonden eller fiskeren!